Klimatilpasning av bygninger
Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming av bygninger. Global oppvarming forsterker nå sårbarheten til det bygde miljøet. Klimaendringene vil føre til mer ekstremvær, og bygningskonstruksjoner i deler av landet må tåle større påkjenninger, spesielt fuktpåvirkning.

Klima 2000 (2000-2007) har vært et av de største forskningsprogrammene innen byggenæringen det siste tiåret. Hovedhensikten med Klima 2000 har vært å videreutvikle utvalgte klimapåkjente konstruksjonstyper og -detaljer, for å optimalisere design med hensyn til motstandsevne mot klimapåvirkninger.

Denne boka gir en fremstilling av utvalgte hovedresultater fra programmet. Boken kan også anvendes som oppslagsverk og lærebok om klimatilpasning av bygninger.

ISBN: 978-82-536-0960-7 Forfattere: Kim Robert Lisø og Tore Kvande 2007 177 sider, illustrert 549,-

Boka kan bestilles via e-post: salg.byggforsk@sintef.no, eller tlf. 22 96 55 55. Ved direkte bestilling kommer porto og ekspedisjon i tillegg til oppgitt pris.

Prosjektrapport 3
Prosjektrapporten gir en samlet framstilling av prosjektet Klimatilpasning og fuktsikring i typehussektoren. Prosjektet er gjennomført i to faser. I første fase er typehusnæringens evne til å tilpasse seg forskjellige lokale klimaforhold og kommende endringer i klimapåkjenninger undersøkt. I andre fase er kommunal plan- og byggesaksforvaltning og forvaltning og drift av kommunale bygninger med henblikk på klimapåkjenninger og fuktsikkerhet undersøkt. Rapporten retter seg mot typehusprodusenter, ingeniører og arkitekter, kommunale planleggere og byggesaksbehandlere med behov for å øke forståelsen for klimatilpasning og ivaretakelse av økende klimautfordringer i det bygde miljø. Den retter seg også mot forskning og offentlig forvaltning med tilpasning til klimaendringer i Norge mer generelt som felt. Hovedfokus er lagt på erfaringer fra næringen og kommunene selv, prosesser, informasjonsflyt og bevissthet.

Les mer

Prosjektrapport 2
Prosjektrapporten omhandler FEM-beregninger som er gjennomført for å studere kapasitetsutnyttelsen til bindingsverkskonstruksjoner av tre i flere etasjer. De studerte konstruksjonssystemene har skiver som vindavstivning. Tidligere har beregning av slike vindavstivende skiver vært gjennomført i mindre grad og da med forenklede beregningsmetoder.

Vi ser et økt behov for å utarbeide anvisninger for avstivning av trehuskonstruksjoner etter åpningen for å bygge fleretasjeshus i tre. Dette fordi de vindavstivende skivene i fleretasjeshus får høyere påkjenning enn skiver i småhus. Prosjektrapporten vil bidra som underlag for nye anvisninger om vindavstivning og forankring av trekonstruksjoner.

Les mer

Prosjektrapport 1
Prosjektrapporten diskuterer med fokus på arkitekten mulige områder eller situasjoner hvor grunnlaget for byggskader blir lagt og hvor i prosessen preventive tiltak vil være mest effektive.

Les mer

Anvisning 43
Anvisningen oppsummerer erfaringer fra Byggforsks byggskadearkiv knyttet til fasadesystemer med puss på isolasjon. Typiske problemer er presentert og enkelte eksempler vist. Anvisningen gir også anbefalinger til korrekt utførelse av moderne fasadesystemer med puss på isolasjon. Med moderne systemer er her ment fasadesystemer med ikke-bærende glassfiberarmering og total pusstykkelse på 6–10 mm. Det er slike puss-på-isolasjon-systemer som dominerer på det norske markedet i dag. Hovedmålet med anvisningen er å gi et godt underlag for prosjektering av fasadesystemer med puss på isolasjon.

Fasadesystemer med puss på isolasjon er ofte en god måte å varmeisolere på, men erfaringene viser også at slike fasadesystemer er spesielt utsatte i områder med stor slagregnbelastning. Teknikken gir kun gir en ettrinnstetning mot vind og nedbør, og konsekvensene av riss og andre svakheter i pussen er store. I tillegg blir det ofte ikke brukt beslag mot nedbør som er tilpasset fasadesystemet. Fasadesystemer med puss på isolasjon har liten selvuttørkingsevne, og er derfor ekstra sårbare for fukt som trenger inn til isolasjonslaget.

Rapporten kan bestilles ved henvendelse til Salgsavdelingen, telefon 22 96 55 55 eller e-post salg.byggforsk@sintef.no.

Prosjektrapport 407
Prosjektrapporten er basert på målinger utført i Trondheim i perioden januar 2004 til desember 2005. 14 ulike trekledninger ble satt opp på et testhus, for å sammenlikne de ulike trekledningenes egenskaper. Hensikten med forsøkene har vært å forbedre våre kunnskaper om sammenhengen mellom mikroklima, bestandighet og utførelse av utvendig kledning.

Forsøkene innbefatter fuktmålinger på kledninger, hvor de undersøkte variablene er lufting/ikke lufting, oljebasert/vanndispergert maling, saktevokst/hurtigvokst furu og stor/liten slagregnbelastning. Av disse variablene er det lufting/ikke lufting og grad av slagregn som virkelig har betydning. Vi finner blant annet at man kan klare seg med relativt liten lufte­åpning (ned mot 4 mm) og at også uluftede kledninger i enkelte sammenhenger (liten slag­regnpåkjenning) kan fungere. Målingene danner dessuten et viktig underlag for kalibrering av beregningsmodeller for slagregnbelastning på bygninger.

Språk: engelsk

Les mer

Prosjektrapport 406
Denne prosjektrapporten presenterer en oversikt over ulike måle- og analysemetoder for muggsopp. Den forklarer hvordan man bør evaluere måleresultatene for å kunne håndtere og forhindre muggsoppvekst på best mulig måte.

Språk: engelsk

Les mer

Rapport 121 - Konstruksjoner mot grunnen
Rapporten gir en samlet framstilling av SINTEF Byggforsk sine anbefalinger for fuktsikring av vegg- og golvkonstruksjoner mot grunnen. Slike konstruksjoner er spesielt utsatte for skader som følger av store nedbørsmengder, kuldebruvirkninger og setningsproblemer.

Fuktsikring av bygningsdeler under terreng handler først og fremst om å hindre at det blir stående vann mot konstruksjonene. Tilførselen av vann ovenfra må begrenses, og det vannet som kommer inn mot bygningen, må dreneres vekk. Dernest skal det fuktige miljøet i grunnen ikke forårsake skadelige fuktnivåer i vegg- og golvkonstruksjonene. Rapporten behandler hovedprinsippene for fuktsikring av bygningsdeler under terreng. Et eget kapittel oppsummerer typiske skader og utbedringsmetoder.

Rapporten kan bestilles ved henvendelse til Salgsavdelingen, telefon 22 96 55 55, telefaks 22 96 55 08 eller e-post salg@byggforsk.no. Rapporten koster kr 390,- (eks.porto/eksp.).

Rapport 120 - Utforming av parapetbeslag
Erfaringane erverva frå slagregnprøving av vassbrettbeslag, sjå Rapport 118, kan overførast til andre beslagsvariantar enn vassbrettbeslag. Men når det gjeld parapetbeslag, har vi sett eit behov for å dokumentere enkelte sentrale forhold betre. Dette gjeld nødvendig lengde på nedbrett langs fasaden for å hindre inndrev av slagregn, og kor langt ut dryppkanten bør stikke ut frå veggliv for å redusere vasspåkjenninga. Behovet skuldast at parapetbeslag er ein av dei mest utsette delane av ein bygning med tanke på slagregn. Frå før har vi avslørt at av alle skadar i tilknyting til beslag, utgjer gesims- og parapetbeslag ein fjerdedel av alle sakene Byggforsk har analysert.

Den gjennomførte slagregnprøvinga har vist at det ikkje er lengda av nedbretten langs fasaden i seg sjølv som er avgjerande for å unngå inndrev av nedbør bak parapetbeslag. Dei beslaga som skjermar best mot inndrev er utforma med ei innsnevring av luftespalta bak dryppkanten etterfølgt av eit større luftvolum (kammer). Vatn som følgjer med luftstraumen vil dermed bli ”felt ut” i kammeret. Kammeret må ha hòl for drenering av ”utfelt” vatn. Rapporten viser eksempel på utforming av parapetbeslag for stader med stor slagregnpåkjenning.

Rapporten kan bestilles ved henvendelse til Salgsavdelingen, telefon 22 96 55 55, telefaks 22 96 55 08 eller e-post salg@byggforsk.no.

Prosjektrapport 396 - Tak med kaldt loft
Prosjektrapporten omhandler fukt og temperaturforhold på kalde loft med spesiell vekt på en ny variant: Kaldt, ikke luftet loft. Det kalde, uluftede loftet har ingen spalteåpninger fra friluft og inn til selve loftsrommet. Slike spalteåpninger ved raftutstikket er en mulig brannspredningsvei og kan derfor være uforenlig med krav til brannsikkerhet i bygninger med flere boenheter som for eksempel rekkehus. I stedet kan nødvendig lufting, for å transportere bort fukt fra takkonstruksjonen og for å hindre snøsmelting, oppnås ved at all lufting skjer gjennom luftspalten mellom undertaket og taktekningen. Løsningen betinger at undertaket er dampåpent slik at fukt fra loftet kan tørke ut ved diffusjon gjennom undertaket og opp til luftspalten under taktekningen for videre transport ut av taket ved luftstrømning gjennom denne spalten.

Rapporten redegjør for fukttekniske beregninger som er gjennomført, og viser hvilke forhold som påvirker fukt- og temperaturforhold i taket og dermed risikoen for vekst av mugg- og annen overflatesopp.

Rapport 119 - Værbeskyttet bygging med Weather Protection Systems (WPS)
Rapporten gir en sammenstilling av Byggforsk sine erfaringer om værbeskyttet bygging med bruk av teltbaserte beskyttelsessystemer, også kalt Weather Protection Systems (WPS). Værbeskyttet bygging, for eksempel ved bruk av WPS, blir i dag kun benyttet i begrenset omfang. Vi er av den oppfatning at noe av årsaken er at det til nå ikke har vært metoder for enkelt å vurdere alle de positive effektene ved bruken. Ulempene, og i hovedsak kostnadene til WPS har vært lettere å identifisere. Bruken av WPS vil gi flere positive effekter, noen av dem til beste for samfunnet og noen til beste for foretaket som benytter det.

Til hjelp i arbeidet med å utføre kost-/nyttevurderinger har prosjektgruppen utarbeidet en beregningsmodell der de viktigste kostnadsbærerne er forsøkt utredet og tatt inn i modellen. Rapporten viser bruken av beregningsmodellen og det er vårt håp at beregningsmodellen kan benyttes til å synliggjøre flere av de positive sidene ved bruk av værbeskyttet bygging ved WPS.

Rapporten kan bestilles ved henvendelse til Salgsavdelingen, telefon 22 96 55 55, telefaks 22 96 55 08 eller e-post salg@byggforsk.no. Rapporten koster ca. kr 390,- (eks.porto/eksp.).

Prosjektrapport 391 - Fukt i kompakte tak. Resultater fra en feltundersøkelse i to faser
I prosjektrapporten er det redegjort for både fase 1 og fase 2 fra en to-trinns feltundersøkelse av flate kompakte tak. Hensiktene med undersøkelsen har vært å kartlegge omfanget av fukt i kompakte tak, hvordan tak med fukt oppfører seg over tid, om de tørker ut av seg selv eller om vedvarende fukt skaper problemer som kondensdrypp, korrosjon, redusert isolasjonsevne eller muggsopp og råtesopp. De fleste av de undersøkte takene var tekket høsten 2000 i en periode med uvanlig mye nedbør og med stor sannsynlighet for mye innbygd fukt.

Undersøkelsen viser at flere av takene har hatt en ganske god selvuttørkende evne og at andre uttørkingsmekanismer enn diffusjon bidrar. Innebygd fukt vil for eksempel kunne tørke ut via parapet, men inne på takflaten, der slik uttørking er vanskelig, vil fukt kunne bli værende i konstruksjonen over lengre tid. Likevel har undersøkelsen så langt vist at selv om til dels betydelige mengder fuktighet helt tydelig har kommet inn i takene i byggeperioden, og også har vært der i opptil 4 år, så er det bare i to til tre av takene det ser ut til å ha ført til mulige problemer.

Les mer

Prosjektrapport 386 - Selvuttørkingsevne for kompakte tak - diffusjon
Prosjektrapporten gir en oversikt over hvilke mekanismer som kan bidra til uttørking av kompakte tak. Rapporten viser ved hjelp av fuktberegningsprogram hvordan transportmekanismen diffusjon kan bidra til kompakte taks selvuttørkingsevne. Transportmekanismen konveksjon er ikke studert i denne rapporten.

Resultatene viser at selvuttørkingsevnen for kompakte tak kan være begrenset, spesielt ved bruk av asfalt takbelegg som tekning. Et diffusjonsåpent sjikt i sidekanter på taket, kan i noen tilfeller øke uttørkingen betydelig. Konkrete løsninger vil studeres mer detaljert i framtidige prosjekter.

Noen forenklinger er gjort i de forskjellige analysene. Resultatene gir likevel et inntrykk av hvor stor uttørking man kan forvente for de undersøkte takene (når kun diffusjon betraktes).

Les mer

Prosjektrapport 382 - Snøinndrev i kalde luftede tak - vindtunnelforsøk
Prosjektrapporten er utarbeidet på grunnlag av laboratorieforsøk, utført i Jules Verne Climatic Wind Tunnel hos ”Centre Scientifique et Technique du Bâtiment” (CSTB) i Frankrike. I forsøkene ble snøinndrift i raft og takkonstruksjon studert. Det ble fokusert på hvordan ulike raftekasser hindrer inndrift av snø i takkonstruksjonen.

Det er forskjellige måter å sikre tilstrekkelig lufting på, avhengig av taktype og beliggenhet. I laboratorieforsøkene ble sju forskjellige rafteløsninger undersøkt med hensyn på risiko for snøinndrift og snøutfelling inne i taket. To av løsningene ble undersøk for tak med luftekanaler i takplanet, mens alle sju rafteløsningene ble undersøkt for kaldt luftet loft.

Resultatene fra forsøkene bekrefter at faren for snøinndrift og utfelling av snø inne i taket er sterkt avhengig av den geometriske utformingen av rafteløsningen og resten av takets ”gjennomstrømningskanal”. Det betyr også at det er mulig å redusere faren for inndrev av snø og utfelling inne i taket konstruktivt ved å dimensjonere, plassere og utforme spalteåpninger og raftekasser riktig.

Resultatene viser at raftekassene bør utformes slik at lufteåpningen i raftekassen plasseres lengst mulig ute ved takrennebordet. Å plassere luftespalteåpningen inne ved veggen gir økt risiko for inndrift av snø.

Av de undersøkte løsningene ga de grønlandske løsningene, med ekstra snøskjerm inne i raftekassen, minst snøutfelling inne på loftet. Resultatene tyder imidlertid på at en kan oppnå det samme også med enklere raftekasseløsning ved å redusere spalteåpningen slik at strømningsmotstanden blir like stor som for de grønlandske løsningene.

Prosjektrapport 380
Prosjektrapporten gir en sammenstilling av de retningslinjer som gjelder ved beregning og utførelse av festing med mekaniske festemidler eller med ballast av fleksible takbelegg, enten på flate tak eller på svakt skrånende tak. Rapporten omhandler anvisninger for beregning av vindkrefter samt spesifikasjoner for utførelse av mekanisk innfesting og ballastering.

Rapporten er en revisjon og videreføring av TPF Informerer nr 5 utgitt i 1990 og av TPF Informerer nr 5B utgitt i 1994 som et supplement til nr 5 for spesielt vindutsatte tak.

De to informasjonsbladene er nå slått sammen og gitt en generell ajourføring. I tillegg er kapittelet om beregning av opptredende vindkrefter revidert i henhold til bestemmelsene i NS 3491-4 ”Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 4: Vindlaster” 1. utgave mai 2002

Les mer

Anvisning 38 – Beslag mot nedbør
Utforming av beslag mot nedbør løysast ofte ad hoc på byggeplass av andre enn fagutdanna blikkenslagarar. Uheldig utforming er ôg delvis eit resultat av at arkitektar let estetiske hensyn gå foran dei praktiske ved å gjere beslaga så "knappe" som mogleg. Dårlege løysningar og manglande fagutføring gir ofte skadar etter kort tid. Byggforsk viser i Anvisning 38 - Beslag mot nedbør korleis beslaga må vere for å hindre nedbør i å trenge inn og skade bygningar.

Anvisninga følgjer systematisk bygningsdel for bygningsdel, og er eit verktøy til bruk ved planlegging og praktisk arbeid med beslag. Anvisninga gir anbefalte løysningar for ei rekke problemområde. Gjennomgang av skadeerfaringar med eksisterande beslag dannar grunnlaget for anbefalingane.

Les mer

Rapport 118 - Utforming av vassbrettbeslag
Av alle skadar i tilknyting til beslag utgjer sålbenk- og vassbrettbeslag ein tredjedel av alle sakene Norges byggforskningsinstitutt har analysert. Dette er ein viktig bakgrunn for at Byggforsk gjennom FoU-programmet Klima 2000 har gjennomført slagregnprøving av ulike variantar av vassbrettbeslag for å studere korleis dei skjermar mot nedbør.Rapport 118 Utforming av vassbrettbeslag presenterer resultata frå prøvinga.

Slagregnprøvinga viser bl.a. kor viktig det er at oppbrettskanten til vassbrettbeslag blir pressa heilt opp mot botnen av sporet til vindauget sin botnkarm, at endeoppbrett mot vindaugssmyg er nødvendig for å hindre at vatn renn inn bak kledningen ved slagregnpåkjenning. Prøvinga viser vidare at ”bretta” hjørne er ei enkel løysing som gir heilt tette hjørne. Tre ulike variantar av lengdeskøytar er prøvde. Verken overlapp- /omleggskøyting, laskeskøyting med plan plate eller laskeskøyting med profilert plate (bølgjer/riller) gav tette skøytar. Riktig avslutning av vassbrettbeslag mot vindsperre er å føre oppbretten til beslaget opp bak vindsperra.

Rapport 116 – Rehabilitering av tak og teglfasader. HM Kongens Garde Huseby Leir
Rapport 116 – Rehabilitering av tak og teglfasader. HM Kongens Garde Huseby Leir beskriver skader, årsaker og rehabiliterings-/reparasjonsmetoder knyttet til tak og fasader i Gardeleiren. Resultatene er relevante for skadede teglkonstruksjoner i hele Norge.

Rapporten presenterer også en oversikt over typer av byggskader på murte konstruksjoner og en overordnet vurdering av klimapåkjenningenes betydning. Svinn- og temperaturbevegelser uten nødvendige korrigerende tiltak er den mest vanlige årsaken til skader på mur. Slike skader er registrert i en tredjedel av murskadesakene NBI har analysert. Andre, vanlige skadeårsaker er mangler ved utførelsen av selve regnskjermen, dreneringen av luftespalten og utførelsen av vindus- og gesimsbeslag.

Les mer

Rapport 115 – Luftede kledninger. Klimapåkjenninger, erfaringer og anbefalinger
Rapport 115 – Luftede kledninger. Klimapåkjenninger, erfaringer og anbefalinger gir en samlet framstilling av Norges byggforskningsinstitutt (NBI) sine erfaringer og anbefalinger knyttet til luftede kledninger.

Hensikten med rapporten er å øke forståelsen hos arkitekter, ingeniører og planleggere for hvilke hensyn som må tas ved prosjektering av luftede kledninger. Hovedfokus er lagt på erfaringer knyttet til slagregnpåkjenninger, dvs. påvirkninger av kombinert regn og vind.
br> Rapporten gir en oversikt over anbefalte minimumskrav for å sikre tilstrekkelig lufting og drenering av ulike typer luftede kledninger, avhengig av slagregnbelastning. Også utforming av fuger i kledninger er behandlet. En rekke figurer og løsninger i Byggforskserien er gjennomgått og revidert. En rekke nye figurer er også utviklet.

Les mer

Rapport 114 - Snø- og vindlaster på eksisterende bygninger
Hovedhensikten med utredningen har vært å få en pekepinn på i hvilken grad eksisterende bygninger i Norge tilfredsstiller dagens forskriftskrav til sikkerhet mot sammenbrudd på grunn av snø- og/eller vindlaster. Undersøkelsen omfatter 20 tilfeldig utvalgte bygninger i ti kommuner. Man har gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon, bestemt bygningenes "robusthet" etter de nye beregningsreglene og vurdert behovet for forsterkninger. Kontruksjonene er undersøkt for feil og mangler og for svekkelser på grunn av elde eller ombygging. Bygninger med lette tak og store spennvidder, og hvor mange mennesker kan oppholde seg, har fått spesiell oppmerksomhet.

Undersøkelsen tyder også på at det ofte slurves med prosjekteringen, eller at denne helt utelates, ved ombygginger og tilbygg. Dette kan føre til svært store reduksjoner i bæreevne. Det er derfor viktig at også ombygginger og tilbygg blir tilstrekkelig prosjektert. Undersøkelsen viser at det er meget vanskelig å framskaffe tegninger og beregninger for eksisterende bygninger. Byggforsk anbefaler at offentlige myndigheter bidrar til å etablere et system som sørger for at slik dokumentasjon blir oppbevart.br>

Les mer

[3. september 2002]

Slagregn, maling og tynnpuss. Effekt av maling og tynnpuss på pussfasadar. Delrapport frå prosjekt 9 i FoU-programmet «Klima 2000»

Les mer